Sakset fra reisebrev til Nesodden Misjonskirke:«Muzungu, how are you?» Ropene kommer fra en hage langs veien. Muzungu er det de kaller hvite mennesker i Uganda. En barneflokk på seks ligger og ruller seg over hverandre i gresset. De holder på å le seg fordervet når jeg stopper og hilser på dem. Alle barn i Uganda vet at muzunguer er noen rare dyr. Jeg har vært her i to måneder nå, men fremdeles er jeg en fremmed. Hudfargen min avslører at jeg hører hjemme et annet sted. For menneskene rundt meg vil jeg alltid være muzungu. Men selv om jeg er fremmed, blir jeg tatt imot som gjest. Folk er åpne og gjestfrie, og har alltid tid til å slå av en prat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar