13. desember 2005

Kveldsstemning i Half-London






10. desember 2005

Det begynner å ligne et hus, detta her


Gravearbeidene i hagen fortsetter. I snegletempo, men det går framover. Dette skal bli nytt ungdomssenter for CRO, med bl.a. 100 leseplasser ... når det en gang blir ferdig.

(Oppdatert 2. november 2009)


31. oktober 2005

Joda, de har gris her

I dag fant jeg restauranten som har svinekjøtt. Den heter Best Bite Gardens og ligger ca. 10 minutter fra Namatala Half-London, der vi bor. (Half-London-biten er viktig å få med. Namatala er navnet på slummen som ligger rett ved siden av oss) De serverer faktisk bare svinekjøtt. Du kan velge mellom liten tallerken, stor tallerken, king size, family size og en kilosporsjon. Men det ser ut som et hyggelig sted. Forholdsvis rent er det også (man lærer å sette pris på sånne små detaljer...). OB sier det er et populært sted for middag med en kald øl til hvis man ikke er frelst og middag med en kald brus hvis man er frelst. Maten er helt grei, hvis du er glad i gris, men kanskje en tanke ensformig.


29. oktober 2005

Kveldsstemning i Mbale

Jeg har kanskje nevnt det før, men Afrika er utrolig vakkert. Jeg går hjem fra byen, lørdag kveld. Sola er i ferd med å gå ned. Vesthimmelen gløder. Det er så mye himmel her. Himmel og fantastiske skyformasjoner. I øst setter kveldslyset himmelen i flammer. Mot nord brygger det opp til tordenvær. Varme, lyserøde glimt flammer opp med ujevne mellomrom. Det blåser en varm vind langs bakken. Rødt støv virvles opp overalt rundt meg. Det er ikke langt hjem, men jeg tar meg god tid. I Afrika er det ingenting som haster. Det er nesten mørkt når jeg kommer hjem, men det har ikke regnet i dag, så det er fortsatt varmt. Jeg blir sittende lenge foran huset og bare se på tordenværet mens dagen sakte forvandles til natt. I Akkurat nå, på dette stedet, er jeg hjemme.


(Oppdatert 04.03.2009)


16. oktober 2005

Frozen coke


Jeppjepp. Skikkelig kald cola er veldig godt, men man bør ikke la flaskene ligge i fryseren over natta. Det straffer seg, nemlig.


13. oktober 2005

Pasjonsfruktjuice


Kokken in action...
Jeg har nevnt det før: Pasjonsfruktjuice er utrolig godt. Og på CRO får vi pasjonsfruktjuice til lunsj hver dag. Så heldige er vi. I dag har vi vært på kjøkkenet og lært hvordan det lages, og har forsøkt å lage det selv hjemme, med stor suksess. Det er to ansatte på kjøkkenet. Kokken heter Sam, men alle kaller ham OB. Det er forkortelse for "Old boy", "because he is everybody's friend". Han er en stor mann (større enn Bjarte), og en skikkelig kraftkar etter å ha stått og rørt i gryta med posho (skikkelig, skikkelig tjukk maisgrøt, eller pudding om du vil) på CRO i ni år.

Den andre ansatte er en koselig dame ved navn Edith. Det er hun som lager pasjonsfruktjuice til oss hver dag. Det lages på følgende måte: Ta en god posjon pasjonsfrukt, kutt av toppen og skrap ut innholdet. Hell fruktkjøttet i en blender og kjør på lav hastighet til fruktkjøttet har løsnet fra frøene. Ha omtrent halvparten så mye sukker som du har fruktjuice i en bolle og hell juicen over. Bland godt. Sil av frøene. Smak til med vann (kokt og avkjølt hvis du befinner deg i et område med dårlig drikkevann). Beregn ca. tre ganger så mye vann som fruktjuice. Serveres iskaldt.

Og som en tilleggsopplysning: Pasjonsfrukt koster seks kroner kiloen her nede.

Shedding

Matlaging i mørket
Klokka sju i går kveld gikk strømmen. George kom inn og holdt oss med selskap. George er den eldste av guttene som bor ved siden av oss. Han går siste året på high school, og leser som en hest til eksamen. Tror ikke han sover mer enn et par timer hver natt for tida. Strømmen går et par ganger i uka, fra ca. sju om kvelden til ca. ti. De kaller det "shedding". Ifølge George gjør de det litt for å kjøle ned utstyret og litt for å selge strømmen andre steder. Men vi har parafinlampe og stearinlys, og colaflasker fungerer utmerket som lysestaker. Og kjøttsuppa på primusen tok sin tid å bli ferdig, så det var bare hyggelig å sitte og spille kort i mørket en stund. Tror vi kokte kjøttet i nærmere tre timer. Det var fortsatt seigt. Men godt var det lell.

(Oppdatert 03.03.2009)


12. oktober 2005

Namatala, Half-London

Her bor vi

 
Og dette er utsikten fra hagen vår...