Tororo, kveld

Vi har vært i Kenya. De fleste av barna har aldri vært ute av landet før, så lærerne på CRO fant ut at vi kunne ta dem med over grensa en tur. Så vi fylte opp lastebilen igjen og dro til Malaba.

Malaba er en husklynge som har vokst fram rundt grenseovergangn, både på Uganda- og Kenya-siden. Den minner om en arktisk forskningsstasjon, full av lagerbygninger og radiomaster, en by der det ikke skulle vært noen by, en by som ville dø det øyeblikket grensa opphørte å eksistere. Vi spaserte i flokk og følge over grenseelva, som ikke var stort mer enn en bekk, fra Malaba, Uganda til Malaba, Kenya. Og så var vi i utlandet. Forskjellene var ikke dramatiske. Det er de samme gatene av hardtrampet, rødt støv. De samme western-husene med falske fasader og reklameskilter malt rett på veggen. Hva kommer det av at vi tillegger en liten, rød strek på et kart så stor betydning?

Så spilte vi vennskapskamper i fotball og netball mot Teen Challenge, Malaba. Teen Challenge er et skoleprosjekt for gatebarn i Malaba, som samarbeider med CRO. Vi tapte begge kampene, men de er allerede i gang med å planlegge returkamp i Mbale. Og denne gangen skal lagene ligge i hardtrening.

Og så var dagen over…

(Sist oppdatert 31. oktober 2009)

Tororo, morgen

Vi kom oss av gårde til slutt. Det var godt over hundre barn pluss bagasje som skulle med, så vi måtte ta to turer med lastebilen. Det var godt og trangt. Vi ankom Tororo seint i går kveld, etter en luftig tur under stjernene, gjennom den varme, afrikanske natta. Vi sover som vi er vant til på leir - i klasserom, og langt fra godt nok. Vi sover på rom med femti av de mest bråkete barna i verden. Og de våkner i god tid før sola står opp også. Nå sitter vi og venter på frokost. Noen hadde glemt alt brødet i Mbale, så OB er ute med lastebilen og henter.

Soverommet vårt. Køyesenger til oss lærerne, papyrusmatter til barna.

Morgenandakt med teacher Janet

Tororo-klippen. Byens store landemerke.

Gjennom et vindu

Det går rykter om at det er muzunguer i huset…

Maten er servert

(Sist oppdatert 01.10.2009)

Honoured guests

Når det kommer gjester til CRO, blir de tatt imot med en høytidelig seremoni, der koret spiller en sentral rolle. Som oftest står følgende sanger på menyen: Why me-sangen, Welcome our visitors-sangen, Ugandas nasjonalsang, CRO-anthem, pluss et par som jeg aldri har fått presentert og som ikke er på engelsk. Når det er skoleferie, som nå, er koret ekstra stort. CRO-koret er forresten et ettertraktet kor i Mbale-området, og har mange oppdrag på forskjellige slags tilstelninger. Til høyre i bildet med stort, hvitt skjørt er tidligere Act Now-er Stella, som for tiden går på kostskole i Entebbe.

(Lagt inn 01.10.2009)

Portretter

Fra venstre: Acia og Judith, Mirjam, Acia

(Lagt ut 31. oktober 2009)

Klyngebilder

(Lagt ut 31. oktober 2009)

Nye farger

Vi er på CRO og venter på at gjestene skal dra, så vi kommer oss av gårde. Vi skal til Tororo, tre kvarter sør for Mbale, på leir med de yngste barna. Men så har vi fått besøk fra to partnerorganisasjoner som har bedt om å få være på senteret hele dagen og se hvordan ting fungerer. Og da kan vi ikke bare stikke av med alle barna. Det har for øvrig dukket opp et par nye farger mens vi var borte. Der det før stort sett bare fantes røde t-skjorter, ispedd en og annen blå og burgunder, har det nå dukket opp både lilla og gule skjorter.

Tilbake i Mbale

Og så var vi hjemme igjen. Vi hopper av bussen ved stadion, før selve byen. Det er mørkt. Mørkt og varmt. Det har ikke regnet siden vi dro. Lufta er full av støv. Men det er frisk luft. Fjelluft. Etter ei uke i Kampala er det deilig å kunne trekke pusten uten å føle seg skitten på innsida. Vi går nedover bakken mot Paradise. Jeg kjøper en chapati i bua nederst i bakken. "You were lost," sier damen i bua. "Where have you been?" Så går vi gjennom enga med ildfluene og svinger inn mot porten. Jeppjepp. Jeg er hjemme.

Og så kommer vi inn på kjøkkenet. De har kjøpt komfyr til oss! Her har vi gått i to måneder og ventet på en kokeplate, og så står det plutselig en komfyr på kjøkkenet. Bjarte ble stående en lang stund med stjerner i øynene og bare se på den. Så nå venter vi bare på at noen skal komme og koble den til strømnettet. Vi har allerede begynt å planlegge hva vi skal lage. Bjarte snakker om saltbakt kylling. Varm eplekake med is står høyt oppe på ønskelista hos undertegnede.


OK. Nå har denne bloggen vært useriøs en stund. Men vi har vært litt turister den siste uka, så dere får ha meg unnskyldt. Forvent mer seriøse innlegg i uka som kommer.

Kylling på pinne er populær veikromat i Uganda. Bildet er tatt skikkelig, skikkelig nærme, for lenger unna var det ikke mulig å komme med kameraet på denna bussen. Mbale, here we come!

Changing lives and hairstyles

Siste nytt: Etter massivt press fra venner, familie og tilfeldig forbipasserende, har Per og Jon endelig gjort noe med sveisen.

Og i dag har vi vært i dyrehagen og sett en med samme sveis som Mari:

 Dyr har følelser, de også...

Pumbaa!

Vi fant også en fugl som ikke ligner grisen.


Up close. Fuglen heter Shoebill Stork, skonebbstork, etter det kledelige nebbet.

Hyenene var litt dølle. Kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at de er nattdyr og vi besøkte dem om dagen. Lurer på om dyrehagen er åpen om natta...

 

Men apekattene var søte.

Og etterpå var vi en svipptur over ekvator til en øy ute i Victoriasjøen, der en gruppe ildsjeler driver et hjem for sjimpanser:

 

 

En av sjimpansene hadde det kledelige navnet Mawa, som betyr blomst på swahili. Vi fikk beskjed om å passe oss for ham, for han var ganske flink til å kaste stein. Ikke så snill som han høres ut, med andre ord.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Breakfast at Nando's

Litt lei av engelsk frokost på Blue Mango, så vi dro ned til byen for å spise på Nando's i Kampala Road. Litt trøtt.

(Oppdatert 27/05/09)