6. januar 2006

Fundamentet er på plass

Og så var grunnmuren ferdig. Og kassa tom, tydeligvis. Har i hvert fall ikke vært noen aktivitet her siden før jul. Men vi har fått et plant og fint underlag til å spille badminton på…

"Vi ruler lissom gata..."


Disse ungene bor på vei til jobb. Og nå har de oppdaget at jeg har kamera også…


5. januar 2006

There and back again

Det er skikkelig, skikkelig varmt i Mbale. I går kveld fikk vi haik hjem med en kanadier som hadde termometer i bilen. 33 grader klokka sju om kvelden. Første arbeidsdag på CRO i dag. Lenge siden jeg har gått den veien nå. Er seint ute. Det hadde vært fristende å ta en fridag, men jeg har lovt barna at jeg skal være her i dag. Og man skal holde det man lover. Disse barna har opplevd altfor mange svik, altfor mange brutte løfter. Tror ikke alle har skjønt at vi bare har vært på ferie og ikke har dratt hjem igjen til Norge før tida.

Jeg svinger inn gjennom porten og blir møtt av en strøm av gaulende barn. «Sheta, Sheta!» iblandet ett og annet «Stein, Stein!» De har ikke helt lært forskjellen ennå; det er så forvirrende med to navn som begynner på S. Det er godt å være tilbake igjen. Blir en stund til neste gang jeg reiser bort.

Klyngefotball!

Finnes det egentlig noen øvre grense for hvor mange spillere som kan være på banen på en gang? Her spilles det med godt over tjue på hvert lag.


4. januar 2006

Endelig hjemme

Endelig er vi innafor døra. Det tok sin tid. Jeg og Bjarte og Helga og Vigdis begynte reisen fra Dar es Salaam klokka sju i går morges. Silje og Kathrine er igjen i Dar noen dager til. Vi gikk på bussen, fant plassene våre og satte oss til rette. Og ble sittende i fire timer mens de prøvde å fikse dynamoen på bussen. Ikke snakk om at vi skulle bytte buss. Tror ikke de har noen busser til overs, egentlig. Til slutt kom vi oss endelig av gårde. Det er varmt å kjøre buss i Tanzania. Men turen til Nairobi går greit, bortsett fra at vi kommer skikkelig seint fram, og flere har sittet og ventet på bussen i mange, mange timer.

Vi kommer oss videre. En eller annen gang i løpet av natta kjører vi feil og må snu og kjøre tilbake igjen. Det nærmer seg daggry. Plutselig står vi stille igjen.

4/1-06 07:50
Stuck i Kenya. Bussen brøt sammen midt ute på en kornåker in the middle of nowhere, rett før daggry. Så trilla vi for sakte fart til nærmeste landsby. Den heter Molo og ligger et sted mellom Nairobi og Uganda-grensa. Fem og en halv time etter skjema, and counting.

09:12
Fortsatt i Molo. Har spist Andazi og drukket melkete på Mashallah Hotel, et koselig, lite etablissement oppe i skråninga. Og blitt ledd av og snakket om. Er nok ikke så ofte det stopper mzunguer her. Byen er en krysning mellom Geilo og en eller annen småby i Alaska. Ute er det skikkelig påskevær. Det er slett ikke alltid det er varmt i Afrika, bare så det er sagt. I natt har det vært hutrekaldt. Har hatt gåsehud for første gang på veldig, veldig lenge. Det ligger for øyeblikket fem menn på forskjellige steder under bussen og mekker. De har ligget der en stund.

10:15
Alt er visst galt med denne bussen. Noen har litt spøkefullt begynt å lete etter en Jona ombord. Vi tror han kom på i Nairobi.

10:38
African time på sitt beste. Bussen er i gang igjen, men nå er begge sjåførene borte.

10:51
Og vi er på veien igjen.

10:55
Falsk alarm. Nå sitter vi og venter på å få sveiset fast noen bolter. Men det skjer i hvert fall noe.

11:07
Det er ikke lett å snu en stor buss, men nå er vi omsider på veien på ordentlig.

Så var vi på veien igjen. Det går litt sakte, og det er mange rare lyder i motoren, men vi beveger oss i det minste. Det går bra hele veien til grensa, hvor jeg og Bjarte hopper av. Vi sitter på et lasteplan inn til Tororo og tar en taxi derfra til Mbale. Vi er i byen kvart på seks om kvelden. 35 timer på reisefot. Ny pers. Og alle var enige om at dette var noe å skrive hjem om.


2. januar 2006

Zanzibar!

Og så var ferien over. Vi har hatt en skikkelig sydenferie. Sånn ferie du ser bilder av i reisekatalogene, men som liksom aldri blir det samme når du kommer dit. Men Zanzibar er akkurat sånn som det ser ut på bildene. Vannet er nesten latterlig turkis, og strendene er så lange og hvite at det grenser til det klisjéfylte. Det er forsiden av medaljen. Baksiden finner du hvis du beveger deg mer enn hundre meter fra stranda og hotellene med solbadende turister som velter seg i luksus. Fattigdommen er absolutt til stede her også. Men turistene er en kjærkommen inntektskilde også for lokalbefolkningen. (""My name is Captain John/James/Cook/Shearer, I have a boat. And a restaurant. Want to go fishing? Want to go snorkling? Then afterwards you can eat at my restaurant."" eller ""you want massage/henna tattoo?"" eller ""you give me football!"")

Det har vært en spesiell jul. Vi spiste grillet tunfisk til julemiddag og var ute og snorklet første juledag. Men juleevangeliet ble lest og julegaveutdeling ble det også. Men nyttårsaften var stuslige greier. Ikke en eneste rakett. Sukk. Vel, vel. Vi får ta det igjen til neste år. Bildene nedenfor er tatt av Jon og Vigdis, da undertegnede hadde mistet kameraet sitt under en haug med klær før han reiste på ferie. Sånn kan det gå.



I lastebilen, på vei mot grensa

Framme på Zanzibar. Jeg og Per har utviklet en lei uvane med å kaste jenter i vannet. Både Silje og Kathrine har fått unngjelde denne uka.
Seierherrene...
Vi er framme... og skikkelig slitne
Siljes bursdag. Denne kelneren var en tanke plaget av blitzen på kameraet til Jon

Noen liker fart og spenning
Julemiddag..



Stonetown er gamlebyen i Zanzibar town. Den er full av små, trange smug og krokete gater som du kan gå deg skikkelig, skikkelig vill i.


22. desember 2005

Dar es Salaam, kveld

Jeg ligger på hotellrommet. Det har vært en lang og strabasiøs tur. Nesten et helt døgn på buss. Vi har aircondition på - en absolutt nødvendighet i denne byen. Per og Jon møtte oss på bussen, og så har vi vært ute og spist. Så var innom rommet til Per og Jon en tur. De har det riktig så koselig.

Gårsdagen begynte med julefest på CRO. Alle barna var samlet og flere viktige personer var invitert. Det var sang og taler og dans og alt som hører med når det er fest. Vi måtte dessverre reise før det var slutt for å rekke bussen, så klokka to bar det av gårde med lastebilen til grensa. Deilig med litt vind i håret igjen.


Bussen ankom omsider Malaba, og vi gikk på. Det var alt begynt å skumre. Turen gjennom Kenya foregikk i stummende mørke. På et tidspunkt passerte vi en flokk sebraer, og i Nairobi hadde vi en liten pause midt på natta. Så, grytidlig om morgenen, like før soloppgang, måtte vi ut av bussen igjen og gå over grensa til Tanzania.

Sola går opp over Tanzania. Til å begynne med er det fjell og savanne. Så begynte steppene. Golde, ugjestmilde, steppelandskap. Ikke et tre, ikke en plante. Bare tørr, død, grå jord. Et månelandskap. Det er kaldt. Sola har ennå ikke nådd ned hit. Men også her bor det mennesker. Små klynger av jordhytter, omringet av tornehekker eller høye gjerder. Og rødkledde masaier som vandrer langs veien eller står tett innhyllet i de røde kappene sine, med ansiktet vendt mot soloppgangen.

Stadig videre. Landskapet skifter igjen. Frodige belter avløses av tørre tornekratt, før det blir grønt igjen. To sjiraffer galopperer forbi oss i motsatt retning. En og annen antilope står og beiter i det fjerne. Fjellene fyker forbi. Vi passerer Arusha, Kilimanjaro-fjellet og stopper så vidt i Moshi. Etter hvert flater landskapet mer ut. Palmetrærne dominerer vegetasjonen. Og plutselig ser vi havet.

Turen har vært lang. Vi er slitne. I morgen bærer det ut til Zanzibar med båt.


20. desember 2005

Snart ferie

I morgen reiser vi på ferie. I helga har vi hatt besøk av Silje og Kathrine og Vigdis og Helga. I går var vi ute og spiste sammen med to norsk-somaliere fra Telemark, som vi traff tilfeldig på gata i Mbale. Særs hyggelige mennesker. Det er ikke så mange turister i denne byen, men de har visst slekt her. Cross-cultural experience deluxe. Skal bli deilig med ferie nå. Gleder meg til å se havet.


18. desember 2005

Malaria

Da jeg var yngre leste jeg mye tegneserier, blant annet en amerikansk perle med tittelen Ernie. Den eksisterer ennå, og har til og med sitt eget månedsblad i Norge, men hvis du ikke er så heldig å finne et blad fra siste halvdel av nittitallet, vil jeg ikke anbefale å bruke penger på det.

Hva har så dette med malaria å gjøre, spør du kanskje. Tålmodighet, kjære leser, tålmodighet. En av bifigurene i Ernie, en kjederøykende svindler, driver en luguber legepraksis i hovedpersonens hjemby. I den tegneseriestripa jeg her sikter til, kommer det en pasient inn på legekontoret og klager over smerter i foten, hvorpå legen blir stående å måle ham med blikket (med sneipen i munnen) før han øyeblikkelig stiller diagnosen: Malaria.

Hva har så dette med Afrika å gjøre? Jo, nå skal du høre. Kjetil kommer på jobb en dag og klager over magesmerter og hodepine og spør pent om han kan få lov å gå hjem igjen. Egendiagnose: Dårlig mage etter å ha spist restemat som har stått framme litt for lenge og hodepine grunnet sterk sol og varme. Men sjefene blir øyeblikkelig bekymret. Det er helt sikkert malaria. «You people get so sick when you get malaria,» sier Christine. Du må til legen, hvis ikke kan du dø! Og Moses straks seg øyeblikkelig frivillig til å følge meg, siden han også skal til legen den dagen.

Så vi drar til legen. Vi tar blodprøve. Ingen malaria funnet. Men at man ikke finner malaria, behøver jo ikke å bety at det ikke finnes noen malaria. Så det er nok best at jeg får behandling for malaria likevel, sånn for sikkerhets skyld. Han vil ikke gjøre noe drastisk, så han setter meg bare på pillekur. Så legen skriver ut 53 piller til meg som jeg skal ta i løpet av ei uke. Tror det er en coctail av alt han har på lager av malariamedisiner.

Både magesmertene og hodesmertene ga seg etter et par dager, så Moses og Christine er i hvert fall fornøyde med at behandlingen har hjulpet.

Oppdatering: Her er stripa:

(Oppdatert 2. november 2009)


15. desember 2005

Tørke mais

I dag har vi tørket mais ute på gårdsplassen. Alle barna var i aktivitet.



Nå ja, nesten alle i hvert fall:

(Oppdatert 12. mars 2011)