



|
|
På tide å avise kjøleskapet? |
|
|
|
|
Do you know the place?
I've been lead on a wild marabou chase. I was supposed to visit Stella, last years Act Nower from CRO, on semi-official business. I give the name of the school to one of the boda boda men in town. «Do you know where it is?» I ask. «Yes, yes,» he replies, &laqou;I know.» (One should think that by now i would be able to tell when someone only is after my business...) He agrees to take me for four thousand shillings. Well out of the town, on Entebbe road, the driver turns and asks me: «So, do you know the place?raquo; If I had been a violent man, I could have snapped his neck.
It takes another fifteen minutes before we find another boda-guy who actually «knows the place». It turns out to way out past the airport, more than thirty kilometres away, and way out of the range of a boda boda motorcycle. Now, I could have taken a matatu from there, but it is getting late. I am supposed to travel to Mbale today, and I need to be on the road well before nightfall. I do not intend to brave the Jinja-Iganga road in the dark - I value my life. And the moral of the story? The boda boda-man got away with eight thousand shillings. I guess he was happy. And you should always try making the world a happier place. |
|
Kampala. Hot sun on the tarmac. Potholes. Hordes of marabou storks. Get tomorrow's newspapers today! (Vi gir deg nyhetene før de skjer...) Voices. Cries from the market stalls. Honking horns of the minibus taxis. Dust and congestion an dust, dust, dust.
Kampala has what? Kampala has life. Edible cheese. Decent cinemas. Places to be alone. Places to be together. Kampala is my home in some ways these days, Mbale in others. Soon I will be bound for the other home. The old one. The real one? |
|
Spreading the norwegian culture, pt. 2: The Nordstoga experiment
Eksperimentet med å utsette ugandere for norsk kultur fortsetter. For noen uker siden inviterte vi noen av CRO-gutta på norsk middag. De fleste av dem hadde friskt i minnet et lignende prosjekt fra et tidligere Act Now-team (med norsk brødmat og pålegg...), og de var i det hele tatt svært vanskelige å overtale. Og vi kan etter eksperimentet konkludere med at mange av de viktigste kulturforskjellene mellom Norge og Uganda ligger i valget av garnityr. Sausen, soppstuingen og potetene var det ikke mange som likte. Indrefileten (bestilt fra Kampala via Mbales eneste europeiske restaurant, så langt må du for å få tak i mørt kjøtt...) falt imidlertid i smak hos de fleste.
Jeg har hatt stor glede av iPoden min mens jeg har vært i Uganda. Og under juleferien på Zanzibar klarte jeg også å sikre meg en del ny musikk fra macen til Jon, deriblant den norske perlen Kveldssang for deg og meg med Odd Nordstoga (den med grisen som hyler...). Jeg har testet denne sangen på en rekke av ungene på CRO. Alle, uten unntak, ba meg skifte sang. Derav kan man konkludere at ugandiske gatebarn liker heller ikke Odd Nordstoga. Tror denne delen av norsk kultur kan vise seg vanskelig å spre. |
|
Tørke i Øst-Afrika
Regntida er i gang. Det regner nesten hver dag i Uganda. Men det regner for lite. Forrige regntid, i fjor høst, kom altfor seint og varte altfor kort, og man er redde for at det samme kommer til å skje denne gangen. I vår del av landet merkes det mest som akkutt strøm-mangel - vi har stort sett strøm annethvert døgn - og ofte er det ikke vann i springen på dagtid.
Andre steder er situasjonen kritisk: Ifølge FN står 17,5 millioner mennesker på Afrikas horn i fare for å dø på grunn av vann- og matmangel. Folk får hjelp, men ikke på langt nær nok. Du kan være med å hjelpe, f.eks. ved å støtte Kirkens Nødhjelp (Kontonr. 1602 40 26535) eller Røde Kors (Kontonr. 69, nettbank/telegiro: 8200 06 10190), som begge opererer i de tørkerammede områdene. |