Sportsaktiviteter er en viktig del av arbeidet til CRO. De har både organiserte og uorganiserte sportsaktiviteter. Den organiserte idretten drives gjennom KRIK, som har et stort arbeid i Øst-Afrika i samarbeid med Strømmestifelsen. Her nede heter det CHRISC (Christian Sports Contact), og arbeidet har vært ekstremt vellykket CHRISC har flere medlemmer i Øst-Afrika enn i Norge. Bare i Uganda er det over 4000 medlemmer, fordelt på 102 lag. Moses er, i tillegg til å være daglig leder på CRO, distriktssjef for CHRISC Mbale og regionssjef for CHRISC Øst-Afrika.
CRO har et profesjonelt fotballag av nasjonal kaliber. I fjor ville de ha kvalifisert seg til eliteserien (!), men de tapte en avgjørende kamp helt på tampen. Det vil si: kampen hadde de vunnet hvis ikke dommeren var kjøpt og betalt av det andre laget. Det er sånt man kan slenge beskyldninger om hjemme, men her nede skjer det faktisk. Og folk slipper unna med det. Et annet lokalt lag, Mbale Heroes, gjør det bra i eliteserien nå. Sist gang de spilte mot CRO, tapte de så det sang…
Men CRO deltok også i flere klasser i Øst-Afrika-cupen i sommer, og der klarte U20-laget å hale inn en tredjeplass. Slikt blir det pokal av, og det kan jo ikke gå upåaktet hen. Så dag var det fest. Det begynte med en mini-cup på Mbale Municipal Stadium med blanda lag av både gutter og jenter, stabsmedlemmer og noen av de største barna på senteret. Jeg og Bjarte spilte på hvert vårt lag. Begge ble slått ut i første omgang. Det er litt utfordrende å spille spiss når strategien først blir forklart for hele laget på swahili, før jeg får mine instrukser på engelsk… Hadde lissom vært greit å vite hva resten av laget holdt på med også. Også merker jeg at det er veldig lenge siden jeg har spilt fotball på skikkelig bane med skikkelig regler.
Etter at vi ble slått ut, var vi plutselig blitt en slags æresgjester og fikk egen benk på tribunen sammen med et styremedlem (som var den egentlige æresgjesten). Alle kampene ble avgjort på straffe. Og for første gang ble laget til Moses slått ut i finalen. Fotball er alvorlige saker her. Selv et uformelt arrangement som dette her blir det skikkelig konkurranse av.
Så bar det tilbake til CRO. Her var strømmen gått, og ting hadde vart litt lenger enn man hadde regnet med (African time…), så det var blitt mørkt. Så da ble vi sittende uten under et flakkende lysrør som gikk på høyst variabel generatorstrøm. Men det ble høytidsstemning likevel. Laget ble presentert og gjort stas på med taler fra både Moses og fra æresgjesten. Vi var fortsatt æresgjester og satt på eget bord foran resten av forsamlingen og skulle vel strengt tatt ha holdt tale vi også, men vi slapp denne gangen. Har holdt mange på-sparket-taler etter at vi kom til Uganda. Det hadde vært greit om vi fikk litt tid til å forberede oss, men det virker som om de regner med vi har en fire-fem forskjellige hei-det-er-hyggelig-å-være-her-taler på lager til enhver tid. Men, men. Det går stort sett bra. Og om det høres rart ut, så er vi jo muzunguer. Og muzunguer er jo rare uansett hva de gjør…
Vakta på CRO, Mordechai, er en ivrig supporter av CRO FC. Som en ekstra gulrot hadde han lovet å kjøpe noen geiter til laget hvis de kom hjem fra cupen med pokal. Og han holdt det han lovet. Så i kveld var det fest med geitegryte til alle. Og det var skikkelig fest også. Det er slett ikke hver dag man spiser kjøtt. Og geit er det dyreste kjøttet her nede. Dvs. jeg lurer på om gris er hakket dyrerere, men det er nesten klin umulig å få tak i. Det er en stor andel muslimer i byen, så ingen av slakterne som har det, men vi har hørt vage rykter om at det finnes en restaurant et eller annet sted i nærheten av der vi bor som serverer gris, men vi har ikke klart å finne den ennå.
Uansett, laget ble gjort stas på, og det var stor stemning. Kjente at jeg blei litt stolt av å få være en del av CRO. Dette er gutter (og jente) som bokstavelig talt har jobba seg opp fra gatenivå. De er levede bevis på at det arbeidet som drives her faktisk nytter.
Dette blei visst et langt og kronglete innlegg med mange avstikkere. Sånn kan det gå. Følg med, følg med for mer.
Believe In Yourself, Lie To Yourself (Or The Case For Confidence)
-
Myths and folk tales are historical truths spun out of a community’s lies.
This one is from ancient Greece and it goes like this: So there’s this
dude Dae...
for 3 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar