Og så var vi i Uganda...

Nå er det vel på tide med en oppsummering av de siste dagers hendelser. Vi ankom Entebbe flyplass fredag morgen rett før soloppgang. Vi er helt på tampen av regntiden nå, så det er ikke altfor varmt, men det kommer til å ta tid før vi venner oss til varmen. Og de sier det er mye varmere i tørketida. Vi ble møtt på flyplassen av en delegasjon bestående av folk fra Strømmes regionskontor i Kampala og representanter for de forskjellige praksisstedene våre. Vår mann i Mbale er Moses Bwayo, en bra fyr. Han er vår kontaktperson og veileder både på CRO og i CHRISC.

Fra flyplassen bar det avgårde til hotellet i Matatu (en Toyota Hiace med fjorten seter). Trafikken her er en risikofylt affære. Vi har så langt klart å identifisere tre trafikkregler: 1. Kjør på venstre side av veien, i hvert fall mesteparten av tiden. 2. I den gra det finnes fartsgrenser, prøv å ikke ligge mer enn førti kilometer over. 3. Jo større bil du har, jo mer forkjørsrett har du. Men vi har hatt gode sjåfører, og ingen episoder så langt.

Veilederne for de respektive teamene underholder med sang på hotellet.

Helgen har gått med til å bli kjent med staben på Strømme-kontoret, prøve ut den lokale maten, møte med den norske ambassadøren og generell avslapping og sosialt samvær med Øst-Afrika-teamet og våre nye afrikanske venner. En myk start, med andre ord. Søndag var vi på gudstjeneste i kirken til Priscilla, regionssjefen for Strømme i Øst-Afrika (Folk er på fornavn med hverandre på Strømme-kontoret. På det området har de adoptert litt norsk kultur.) Det var en bra opplevelse. Bra lovsang og mye liv i benkeradene. Er litt uvant med både bibeltime og preken i løpet av samme gudstjeneste, men jeg kan venne meg til dette her. Han som holdt preken var litt vanskelig å følge, dessverre (rimelig tykk afrikansk aksent), men det jeg fikk med meg, var bra.

Besøk på den norske ambassaden.

Tirsdag morgen ble vi sendt hvert til vårt. Per og Jon som skulle til Tanzania reiste avgårde klokka fire om morgenen. Vi var litt bekymret for dem, i og med at de var de desidert verste syvsoverne på Hald, men så vidt jeg har skjønt, løste de det med ikke å sove i det hele tatt den natta. Håper de fikk sovet litt på flyet. Helga og Vigdis dro avgårde med bil vestover mot Bushenyi, mens Silje og Kathrine ble igjen i Kampala. Selv dro vi østover mot Mbale.
Fotball med naboer utenfor hotellet

Og slik ser sola i Afrika ut