Vel hjemme igjen

Og så var vi hjemme igjen. Og strømmen er tilbake, så her er det bare fryd og gammen. Vi har hatt en fantastisk helg i Kampala. Kjempestas å treffe Silje og Kathrine igjen. Bare synd ikke Vigdis og Helga kom også. Vi savna dere der. :-( Men det kommer flere muligheter. Vi har i hvertfall kost oss nesten glugg i hjel på Blue Mango hotell. Dere som ikke har vært der ennå, og skal til Kampala på infield-kurs, kan bare glede dere. Rommene er kanskje litt i enkleste laget, men restaurantområdet og hagen er skikkelig koselig. Og de tenner bål på fredagskveldene… Men det aller beste for oss to enkle gutter fra landet var nok å få dusje i varmt vann. Så varmt vann du bare vil. Og på supermarkedene ble vi bare stående og måpe. Så mange ting de faktisk har! Og restaurantene har mørt kjøtt! Nei, dette var skikkelig stas. Vi har med oss en gaudaost hjem. Håper ikke den er blitt ødelagt på bussturen. Bussturen var overraskende behagelig. Bussen så ut som et vrak, men var ganske behagelig å sitte i. Og veien mellom her og Kampala er av ypperlig kvalitet til Afrika å være. Og så var det å farte videre på CHRISC-møte rett etter at vi kom av bussen. Det var artig, det. Endelig noen litt konkrete arbeidsoppgaver. Og endelig noen som driver med sport på ettermiddagen. Ungene på senteret insisterer på å spille fotball mellom elleve og ett om formiddagen. Det er litt varmt for et stakkars norsk hode. Men de sier vi venner oss til det også etter hvert.

Frokost på Blue Mango

Fra Speke Hotel: Hva med en pizza formet som en elefant? Eller et annet dyr, kanskje? Menyen forsikrer om at man kan bestille det om man er voksen også.