Night survey

Det er februar. Skoleferien er slutt for de fleste, og nesten alle fra rehabiliteringsklassen har nå begynt på skolen. Det er tid for å rekruttere nye barn. Hver dag står det en lang kø av barn utafor porten og håper på å slippe inn. Det er ikke alltid lett å avgjøre hvem som trenger hjelp og hvem som bare er sendt dit av foreldrene sine. Derfor går sosialarbeiderne på CRO på befaring ute i byen i flere omganger – både på dagtid og nattestid – og registrerer hvem som faktisk er på gata.

I går var det night survey. Vi møtte opp på politistasjonen i ellevetida. Det er ikke trygt å bevege seg ute i byen så seint, så vi får med oss to politifolk – med store geværer – som beskyttelse. Utstyrt med hver vår lommelykt tråler vi smug og portrom og grøftekanter rundt om i byen. Hvert barn som sover ute blir nøye registrert. Vi finner ikke så mange denne gangen. Diskoteket er åpent ennå, så mange er oppe ennå.

Julius lyser med lykta si i en grøftekant rett utafor lokalene til CRO. Fire søvnige hoder stikker opp. «Teacher, how are you?» Disse er en del av CRO allerede, men har ennå ikke fått noe sted å bo. En av dem kommer løpende bort til meg. Han heter Samuel og er en av de blideste ungene i verden. «Sheta, Sheta!» Sosialarbeiderne snakker med dem en stund. Alle blir behørig registrert før vi sier god natt og går videre. I natt skal jeg sove i en seng. Disse små vennene mine trekker armene innunder t-skjorta og legger seg til å sove i en grøft, under et bilvrak. Men det er mildt i natt – de kommer ikke til å fryse så mye.