Ugandabloggen : En redegjørelse for Kjetils afrikanske eskapader

Vi er tilbake på CRO. På en måte føles det som om vi har reist hjem allerede, og bare er tilbake en svipptur for å hilse på. Det er to uker til vi forlater Uganda, ti dager til vi drar fra Mbale. Vi rekker knapt å si hei før vi må dra igjen.

Det er en annen grunn til at det er annerledes å komme tilbake igjen også. Skoleferien er begynt. Det betyr at senteret er fullt av barn hele dagen, og at alle de vi rakk å bli godt kjent med i juleferien er tilbake i Mbale. Stella er tilbake. George er også her et par dager til, før han reiser tilbake til Masaka.

Ellers fikk rehabiliteringsklassen endelig uniformer på påskefesten rett før vi dro – gule CRO-t-skjorter og mørkegrønne skjørt eller shorts. Plutselig var alle nyvaskede, med nybarbert hode og iført nye, rene klær. Og plutselig var alle sammen mye vanskeligere å skille fra hverandre på avstand. Både jenter og gutter har samme sveisen, helt til de slutter på skolen – fra 0-5 millimeter. En nyttig regel som kanskje også burde innføres i norske skoler – den er uhyre effektiv mot hodelus.

Uansett: Jeg har tenkt å gjøre mitt beste for å nyte tiden som er igjen. Og prøve å ikke å tenke altfor mye på alle jeg skal reise fra. Jeg gleder meg jo til å treffe alle dere der hjemme også.