13. desember 2005

Kveldsstemning i Half-London





Sakset fra reisebrev til Nesodden Misjonskirke:
«Muzungu, how are you?» Ropene kommer fra en hage langs veien. Muzungu er det de kaller hvite mennesker i Uganda. En barneflokk på seks ligger og ruller seg over hverandre i gresset. De holder på å le seg fordervet når jeg stopper og hilser på dem. Alle barn i Uganda vet at muzunguer er noen rare dyr. Jeg har vært her i to måneder nå, men fremdeles er jeg en fremmed. Hudfargen min avslører at jeg hører hjemme et annet sted. For menneskene rundt meg vil jeg alltid være muzungu. Men selv om jeg er fremmed, blir jeg tatt imot som gjest. Folk er åpne og gjestfrie, og har alltid tid til å slå av en prat.



(Sist oppdatert 2. november 2009)


12. desember 2005

Close your eyes



(Publisert 2. november 2009)


11. desember 2005

CHRISC

En av oppgavene våre i Mbale var å være med i de forskjellige CHRISC-gruppene. Her var vi med på trening og lærte bort det vi kunne der vi kunne. Noen bilder:

Volleyball

Frisbee var populært mange steder.



10. desember 2005

Det begynner å ligne et hus, detta her


Gravearbeidene i hagen fortsetter. I snegletempo, men det går framover. Dette skal bli nytt ungdomssenter for CRO, med bl.a. 100 leseplasser ... når det en gang blir ferdig.

(Oppdatert 2. november 2009)


9. desember 2005

Mbale, ettermiddag

Og så var vi hjemme igjen. Vi får ikke mye tid i Mbale denne måneden, men nå blir vi hjemme i halvannen uke før vi skal av gårde på juleferie. Siste dag på leir ble avsluttet med opptredener fra alle barna i musikk, dans og drama. Og siden dette er Afrika, må man selvsagt ha med en jury og kåre en vinner. Så både beste opptreden, beste presentasjon og best organiserte gruppe ble kåret.
Det gikk hardt for seg i dette dramastykket

Et annet dramastykke - en komedie om en begravelsesgjest som bare kommer for å få gratis mat og te og nekter å gå igjen.

Familien sørger

«I am an international mourner from Kampala!»

Lunsj under treet

Turen tilbake var om mulig enda trangere enn turen bort. Men det var godt å endelig komme hjem. De har kobla opp komfyren vår for øvrig. Tror dette landet har de raskeste elektrikerne i verden.


8. desember 2005

Tororo, kveld

Vi har vært i Kenya. De fleste av barna har aldri vært ute av landet før, så lærerne på CRO fant ut at vi kunne ta dem med over grensa en tur. Så vi fylte opp lastebilen igjen og dro til Malaba.




Malaba er en husklynge som har vokst fram rundt grenseovergangn, både på Uganda- og Kenya-siden. Den minner om en arktisk forskningsstasjon, full av lagerbygninger og radiomaster, en by der det ikke skulle vært noen by, en by som ville dø det øyeblikket grensa opphørte å eksistere. Vi spaserte i flokk og følge over grenseelva, som ikke var stort mer enn en bekk, fra Malaba, Uganda til Malaba, Kenya. Og så var vi i utlandet. Forskjellene var ikke dramatiske. Det er de samme gatene av hardtrampet, rødt støv. De samme western-husene med falske fasader og reklameskilter malt rett på veggen. Hva kommer det av at vi tillegger en liten, rød strek på et kart så stor betydning?

Så spilte vi vennskapskamper i fotball og netball mot Teen Challenge, Malaba. Teen Challenge er et skoleprosjekt for gatebarn i Malaba, som samarbeider med CRO. Vi tapte begge kampene, men de er allerede i gang med å planlegge returkamp i Mbale. Og denne gangen skal lagene ligge i hardtrening.




Og så var dagen over…

(Sist oppdatert 31. oktober 2009)

Tororo, morgen

Vi kom oss av gårde til slutt. Det var godt over hundre barn pluss bagasje som skulle med, så vi måtte ta to turer med lastebilen. Det var godt og trangt. Vi ankom Tororo seint i går kveld, etter en luftig tur under stjernene, gjennom den varme, afrikanske natta. Vi sover som vi er vant til på leir - i klasserom, og langt fra godt nok. Vi sover på rom med femti av de mest bråkete barna i verden. Og de våkner i god tid før sola står opp også. Nå sitter vi og venter på frokost. Noen hadde glemt alt brødet i Mbale, så OB er ute med lastebilen og henter.

Soverommet vårt. Køyesenger til oss lærerne, papyrusmatter til barna.

Morgenandakt med teacher Janet


Tororo-klippen. Byens store landemerke.


Gjennom et vindu


Det går rykter om at det er muzunguer i huset…


Maten er servert

(Sist oppdatert 01.10.2009)


7. desember 2005

Honoured guests


Når det kommer gjester til CRO, blir de tatt imot med en høytidelig seremoni, der koret spiller en sentral rolle. Som oftest står følgende sanger på menyen: Why me-sangen, Welcome our visitors-sangen, Ugandas nasjonalsang, CRO-anthem, pluss et par som jeg aldri har fått presentert og som ikke er på engelsk. Når det er skoleferie, som nå, er koret ekstra stort. CRO-koret er forresten et ettertraktet kor i Mbale-området, og har mange oppdrag på forskjellige slags tilstelninger. Til høyre i bildet med stort, hvitt skjørt er tidligere Act Now-er Stella, som for tiden går på kostskole i Entebbe.

(Lagt inn 01.10.2009)

Portretter


Fra venstre: Acia og Judith, Mirjam, Acia

(Lagt ut 31. oktober 2009)