|
Og plutselig hadde vi fri igjen
Problemet med offentlige høytidsdager i Uganda er at ingen egentlig vet sikkert når de kommer før det annonseres på radioen. Så i dag troppet vi optimistiske opp på jobb, fulle av friskt pågangsmot for en ny dag, bare for å bli møtt av en tom gårdsplass. Er visst en eller annen muslimsk festdag. Så i dag blir det oppgavejobbing for fullt. Jada, Harald, oppgaven er på vei, den. Men vi er i Afrika nå, serru, og her skjer det meste litt pole pole.
|
|
Og så gikk strømmen igjen
Og så gikk strømmen igjen. Tredje kvelden på rad. Ser ut til at de har begynt å ta strømmen annenhver kveld nå, i stedet for tredjehver. Og i går var det visst en sånn derre teknisk feil. Sånn går det når det er tørke og lav vannstand i Victoria-sjøen. Det aller meste av strømproduksjonen i Uganda er vannkraft, og det aller meste av vannet kommer nettopp fra Victoria-sjøen. De vurderer for øyeblikket å stoppe strømproduksjonen ved ett av vannkraftverkene, noe som vil redusere den samlede produksjonen med 46 %. Sånn kan det gå. Vi begynner å bli mer og mer takknemlige for de gangene det faktisk skjer noe når vi slår på lysbryteren. Og hey, parafin og kull er en brukbar erstatning i de aller fleste tilfeller.
|
|
De har stengt snarveien vår :-(
Skikkelig også. De har visst prøvd en gang før, bare med piggtråd, men noen i nabolaget med avbitertang satte en effektiv stopper for det prosjektet. Så nå har de satt ned to store påler også. Støpt i sement. Sukk. Det betyr fem hundre meter ekstra å gå til alt. Men, men. Jeg har lovt å være positiv. Det betyr masse ekstra mosjon også.
|
|
|
|
Fundamentet er på plass
Og så var grunnmuren ferdig. Og kassa tom, tydeligvis. Har i hvert fall ikke vært noen aktivitet her siden før jul. Men vi har fått et plant og fint underlag til å spille badminton på…
|
|
|
"Vi ruler lissom gata..." Disse ungene bor på vei til jobb. Og nå har de oppdaget at jeg har kamera også… |
|
There and back again
Det er skikkelig, skikkelig varmt i Mbale. I går kveld fikk vi haik hjem med en kanadier som hadde termometer i bilen. 33 grader klokka sju om kvelden. Første arbeidsdag på CRO i dag. Lenge siden jeg har gått den veien nå. Er seint ute. Det hadde vært fristende å ta en fridag, men jeg har lovt barna at jeg skal være her i dag. Og man skal holde det man lover. Disse barna har opplevd altfor mange svik, altfor mange brutte løfter. Tror ikke alle har skjønt at vi bare har vært på ferie og ikke har dratt hjem igjen til Norge før tida.
Jeg svinger inn gjennom porten og blir møtt av en strøm av gaulende barn. «Sheta, Sheta!» iblandet ett og annet «Stein, Stein!» De har ikke helt lært forskjellen ennå; det er så forvirrende med to navn som begynner på S. Det er godt å være tilbake igjen. Blir en stund til neste gang jeg reiser bort. |
|
|
Klyngefotball!
Finnes det egentlig noen øvre grense for hvor mange spillere som kan være på banen på en gang? Her spilles det med godt over tjue på hvert lag.
|
|
Endelig hjemme
Endelig er vi innafor døra. Det tok sin tid. Jeg og Bjarte og Helga og Vigdis begynte reisen fra Dar es Salaam klokka sju i går morges. Silje og Kathrine er igjen i Dar noen dager til. Vi gikk på bussen, fant plassene våre og satte oss til rette. Og ble sittende i fire timer mens de prøvde å fikse dynamoen på bussen. Ikke snakk om at vi skulle bytte buss. Tror ikke de har noen busser til overs, egentlig. Til slutt kom vi oss endelig av gårde. Det er varmt å kjøre buss i Tanzania. Men turen til Nairobi går greit, bortsett fra at vi kommer skikkelig seint fram, og flere har sittet og ventet på bussen i mange, mange timer.
Vi kommer oss videre. En eller annen gang i løpet av natta kjører vi feil og må snu og kjøre tilbake igjen. Det nærmer seg daggry. Plutselig står vi stille igjen. 4/1-06 07:50 Stuck i Kenya. Bussen brøt sammen midt ute på en kornåker in the middle of nowhere, rett før daggry. Så trilla vi for sakte fart til nærmeste landsby. Den heter Molo og ligger et sted mellom Nairobi og Uganda-grensa. Fem og en halv time etter skjema, and counting. 09:12 Fortsatt i Molo. Har spist Andazi og drukket melkete på Mashallah Hotel, et koselig, lite etablissement oppe i skråninga. Og blitt ledd av og snakket om. Er nok ikke så ofte det stopper mzunguer her. Byen er en krysning mellom Geilo og en eller annen småby i Alaska. Ute er det skikkelig påskevær. Det er slett ikke alltid det er varmt i Afrika, bare så det er sagt. I natt har det vært hutrekaldt. Har hatt gåsehud for første gang på veldig, veldig lenge. Det ligger for øyeblikket fem menn på forskjellige steder under bussen og mekker. De har ligget der en stund. 10:15 Alt er visst galt med denne bussen. Noen har litt spøkefullt begynt å lete etter en Jona ombord. Vi tror han kom på i Nairobi. 10:38 African time på sitt beste. Bussen er i gang igjen, men nå er begge sjåførene borte. 10:51 Og vi er på veien igjen. 10:55 Falsk alarm. Nå sitter vi og venter på å få sveiset fast noen bolter. Men det skjer i hvert fall noe. 11:07 Det er ikke lett å snu en stor buss, men nå er vi omsider på veien på ordentlig. Så var vi på veien igjen. Det går litt sakte, og det er mange rare lyder i motoren, men vi beveger oss i det minste. Det går bra hele veien til grensa, hvor jeg og Bjarte hopper av. Vi sitter på et lasteplan inn til Tororo og tar en taxi derfra til Mbale. Vi er i byen kvart på seks om kvelden. 35 timer på reisefot. Ny pers. Og alle var enige om at dette var noe å skrive hjem om. |
|
Zanzibar!
Og så var ferien over. Vi har hatt en skikkelig sydenferie. Sånn ferie du ser bilder av i reisekatalogene, men som liksom aldri blir det samme når du kommer dit. Men Zanzibar er akkurat sånn som det ser ut på bildene. Vannet er nesten latterlig turkis, og strendene er så lange og hvite at det grenser til det klisjéfylte. Det er forsiden av medaljen. Baksiden finner du hvis du beveger deg mer enn hundre meter fra stranda og hotellene med solbadende turister som velter seg i luksus. Fattigdommen er absolutt til stede her også. Men turistene er en kjærkommen inntektskilde også for lokalbefolkningen. (""My name is Captain John/James/Cook/Shearer, I have a boat. And a restaurant. Want to go fishing? Want to go snorkling? Then afterwards you can eat at my restaurant."" eller ""you want massage/henna tattoo?"" eller ""you give me football!"")
Det har vært en spesiell jul. Vi spiste grillet tunfisk til julemiddag og var ute og snorklet første juledag. Men juleevangeliet ble lest og julegaveutdeling ble det også. Men nyttårsaften var stuslige greier. Ikke en eneste rakett. Sukk. Vel, vel. Vi får ta det igjen til neste år. Bildene nedenfor er tatt av Jon og Vigdis, da undertegnede hadde mistet kameraet sitt under en haug med klær før han reiste på ferie. Sånn kan det gå.
|
