Resettlement er alltid et spenningsmoment. Grunnen til at barn og unge trekker på gata, hvis de ikke er hjemløse i utgangspunktet, ligger som regel i hjemmet. Mange blir dårlig behandlet, enkelte også mishandlet. Andre bare mistrives. Det er vanskelig å si hvordan det gikk denne gangen. Det vil tida vise. CRO følger opp alle som er blitt sendt hjem. Hvis de fortsatt ikke trives, må de kanskje finne et annet sted de kan bo.
Amisi, gutten som skal omplasseres. Til venstre for ham sitter bestemoren, som han skal bo hos, og til høyre sitter Cate, sosialarbeider på CRO.
Oppfølging av en annen gutt som har vært omplassert tidligere, og som har gjort det veldig bra. Her får han en madrass og et ullteppe som støtte fra CRO.
Trafikkbildet er en tanke annerledes her enn hjemme. Det er dårlige veier og mye dårlige biler. Denne lastebilen hadde mistet et hjul og kjørt ut. Men det var heldigvis ingen dødsulykke.
Når veien svinger og vi endelig kan se Mount Wanale rett foran oss, da vet vi at det ikke er lenge igjen til vi er hjemme.
(Oppdatert 04.03.2009)
(Oppdatert 04.03.2009)
3 kommentarer:
så utrolig gøy å les eom hvordan dere har!! Jeg får skikkelig Uganda følelsen av å lese dette. Å når jeg ser bilde av lastebilen, teker jeg på de gangene jeg sto der, men når jeg sto der var lastelanet fult... og vi kjørte lat for fort på humpete veier. Det må der prøve:)
Håper lat bare er kejmepbra med dere!! Og at dere har det så bra som det høres ut som dere har det!!
det er noe spesielt med Uganda!! Noe bare vi som har vært der kjønner!
Hislen simi, som var i Uganda i fjor!!
stå på, for dette er kjemepint, glede rmeg til å følge med:)
oj, gikk litt fort. når jeg skrev... litt bokstaver hultertilbulters... håper dere fårstår hav jeg har skrevet... ble så ivrig...
simi
oja, en ting til har sent adr til dette til Kim, han som var i Mbale i fjor!!
Legg inn en kommentar