Familieforøkelser

Tida har ikke stått stille siden jeg og Bjarte forlot Mbale. Det er ikke lenger de samme barna som leker ute på gårdsplassen på CRO. På CRO er det første året for de fleste av barna et rehabiliteringsår - et år for å avlære dårlige vaner, lære nye, gode vaner, og tilegne seg de mest grunnleggende ferdighetene man trenger for å begynne på skolen. Så i løpet av de fjorten månedene som har gått siden sist jeg var i Mbale, har de fleste av "våre" barn begynt på skolen. Det betyr at de er mindre på senteret, men de fleste kommer innom til lunsj og kvelds, så det ble mange lykkelige gjensyn.

En annen måte man merker hvordan tida er gått på, er alle giftermålene og fødslene som har funnet sted siden sist. Sosialarbeider Carol har fått en liten sønn. Daglig leder Moses, som giftet seg mens vi var i Mbale, har fått en liten datter. Ronald, som vi var i forlovelsesseremonien til, har giftet seg. Men det aller hyggeligste var nok å treffe tidligere Esther igjen, som gikk på Hald samme året som meg og Ingunn. Hun giftet seg i desember i fjor, med en kar ved navn Emma, som jobber i kaffebransjen. Han var dessverre ikke hjemme den kvelden vi kom på besøk, men Esther inviterte oss villig hjem.

Esther bor i det gamle inderkvarteret i Mbale. For å komme dit, må man svinge såvidt innom slummen (forbi den lille kinoen og boda-boda-holdeplassen) og krysse over banen til Mbale SS. Dette er hjemveien for mange av CRO-barna, og noen av dem gjenkjente oss på lang avstand, og kom løpende («Sheta, Sheta!»). Men vi fikk ristet dem av oss, og fant til slutt huset til Esther og Emma. Esther inviterte oss inn, og vi fikk se bilder både fra oppholdet i Norge og fra bryllupet. Det er gøy å treffe igjen gamle venner.

Fra venstre: Marte, Åsne, Esther og undertegnede. Og jada, Esther har kul på magen, og venter barn i september... (Foto: Ingunn Røse)